Ved lanseringen av NIBIO sin rapport «Mat og Industri 2015» understrekes det at «forskning og forskningsbasert innovasjon er en forutsetning for å videreføre en norsk næringsmiddelindustri med høy konkurranseevne. Det er også avgjørende for å tilpasse seg en framtid med bioøkonomi».

Innovasjon er et begrep som ofte dukker opp i debatten om norsk matindustri, men som kanskje ikke alle føler angår seg og sin bedrift. Sannheten er imidlertid at det i de fleste virksomheter skjer mange små og store utviklinger daglig, ukentlig eller månedlig.

Under lanseringen benyttet landbruks- og matminister Sylvi Listhaug anledningen til å skryte av industrien og dele fra sitt arbeid med en nasjonal bioøkonomistrategi. Strategien er ventet lagt frem på nyåret og skal tilrettelegge for nye og innovative næringer ment for å styrke grønn konkurransekraft. En stor bidragsyter til denne utviklingen vil være innovasjon.

Innovasjon kan være alt fra justeringer av prosessutstyr, forenklinger i produksjonslinjen, nye produksjonsresepter og anvisninger, innkjøp av spesialtilpasset produksjonsutstyr til utvikling av nye produkter, utvikling av produktnavn, slik som varemerker og utvikling av spesialtilpasset emballasje og design.

Immaterielle rettigheter
Innovasjon og nyskapning i virksomhetene vil også danne grunnlag for «immaterielle rettigheter». Man kan få et rettslig vern – enerett – og følgelig holde konkurrenter unna. Dette er for de fleste en besnærende tanke især om man opererer i en konkurranseutsatt bransje.

For at dette skal kunne bli en realitet, må man være påpasselig. I denne artikkelen vil vi dele noen grunnleggende råd om hva du bør vite og passe på. Vi skiller gjerne mellom såkalte registrerbare rettigheter (slik som patent, design og varemerke) og ikke-registrerbare rettigheter (slik som opphavsrettigheter og bedriftshemmeligheter).

De registrerbare rettighetene innebærer at man må søke om beskyttelse. Gjennom registreringen får man en dokumenterbar enerett. Typisk vil produksjonsutstyr og prosesser kunne være patenterbare (hvilket gir enerett i 20 år), navn og logoer vil kunne varemerkebeskyttes (eneretten er tidsubegrenset), og i tillegg vil eksempelvis emballasjeløsninger kunne designregistreres (vern i opptil 25 år). Søknad om beskyttelse bør skje via advokatbyrå som tilbyr denne tjenesten eller patentbyråene.

Innkjøpsprosessen
En del av næringsmiddelindustrien baserer seg på teknologier som er allment tilgjengelig og produksjonsutstyr som til dels er hyllevare, i stedet for å være spesialtilpasset den enkelte. Området for beskyttelse av ny teknologi kan derfor synes å være snevert. Det er videre på det rene at mange aktører kjøper utstyr fra de samme leverandørene, som igjen kan være store utenlandske aktører som driver egne innovasjonsprosesser uavhengig av kunden. Selv i disse tilfeller kan det imidlertid skje spesielle tilpasninger, enten initiert av dere eller leverandøren, som har beskyttelsesverdige elementer. Et poeng er da å ha vurdert i forkant, og før innkjøpskontrakten inngås, hvem som skal ha rettighetene til slike tilpasninger.

Produktutvikling
Dersom dere skal i gang med utvikling av et nytt produkt, utvikle nytt utstyr eller utvikle ny prosessteknologi bør det alltid legges en plan for hvordan mulige immaterielle verdier som skapes kan beskyttes. Det bør også budsjetters for nødvendige kostnader – slik som avgifter i forbindelse med registreringer av varemerker, design og oppfinnelser.

Før man går i gang med et utviklingsløp bør det sjekkes hva som allerede finnes av etablerte rettigheter for å unngå å krenke andres rettigheter – og kan hende man gjennom denne øvelsen blir gjort oppmerksomme på selskap det kan være ønskelig å etablere et forretningssamarbeid med fordi selskapet besitter interessant teknologi.

Sørg for å inngå kontrakter med leverandører, konsulenter og andre samarbeidspartnere som sikrer at dere får tilstrekkelig tilgang til de verdier som skapes. Noen ganger vil det innebære behov for fulle rettigheter, andre ganger vil kanskje bruksrettigheter være tilstrekkelig.

Vær spesielt observant og nøye med kontraktsarbeidet. Avtaler som regulerer bruk eller overdragelse av immaterielle rettigheter bør skrives av spesialister. Et annet forhold er at dersom det utvikles ny teknologi, typisk i form av et produkt eller en fremgangsmåte, bør man vurdere patentering. Normalt bør dette skje snarest mulig for at ikke andre søker å beskytte eller tar i bruk samme eller tilsvarende teknologi fordi dette kan hindre registrering av din teknologi. Vær i tillegg ekstremt nøye med å sikre at informasjon om den eventuelle patenterbare oppfinnelsen ikke deles til uforstående som ikke er underlagt taushetsplikt. Det samme gjelder fremvisning og salg av prototyper, modeller og tilsvarende.

Dette henger sammen med det såkalte nyhetskravet: Oppfinnelsen må være ny på søknadstidspunkt, og hvis oppfinnelsen er blitt gjort kjent før søknadstidspunkt, er det ikke grunnlag for patentering. Vær også oppmerksom på at ansatte som gjør oppfinnelser vil kunne ha krav på vederlag ihht arbeidstakeroppfinnelsesloven av 1970.

Hemmelighold
En god del prosessteknologi, resepter og produksjonsresepter lar seg ikke patentere – men kanskje dere har funnet deres helt særegne måte å produsere næringsmidlene på som dere ikke ønsker å dele med andre. Hva da? Svaret er hemmelighold.

Men hemmelighold fordrer gode interne rutiner og det bør typisk sikres at informasjon kun er tilgjengelig for relevant personell. Det fordrer at informasjon ikke meddeles tredjeparter, typisk utstyrsleverandører og kunder, utover det som vurderes som nødvendig og relevant. Ingen sensitive opplysninger bør deles med mindre den som mottar opplysningene underskriver konfidensialitetsavtaler. Det bør i tillegg sikres at ansettelseskontrakter uttrykkelig regulerer hvordan sensitive opplysninger skal håndteres under ansettelsesforholdet, men også etter ansettelsesforholdet opphør.

Skulle man utvikle noe særegent – og som andre vil kunne være interesserte i, enten i Norge eller utlandet, kan lisensiering eller salg være interessant. Har man ikke kompetanse til å realisere dette på egen hånd, kan man søke hjelp, alternativt selge teknologien til selskap som har nødvendig innsikt. Alle utviklingsløp – enten det er utvikling av utstyr og annen prosessteknologi eller produktutviklingsløp koster. At man tenker igjennom relevant beskyttelse av det som skapes, handler i bunn og grunn å sikre at det man selv bruker penger på forvaltes forsvarlig.

Det er nemlig tilgjengelig et system i lovverket som gjør at det skal lønne seg å drive innovasjon og bringe teknologien videre – men hvis dette systemet ikke benyttes, må man som regel finne seg i at konkurrentene legger seg tett opptil ens egne produkter og benytter samme prosessteknologi. I så fall kan det diskuteres om det var verdt pengene.

Mottoet bør være: Kjenn dine rettigheter – og bruk dem!