Justis- og beredskapsdepartementet har sendt ut forslag til ny finansavtalelov på høring. I denne artikkelen tar vi for oss de viktigste endringsforslagene.

Dagens finansavtalelov fra 1999 regulerer avtaler og oppdrag om finansielle tjenester hvor den ene parten er en finansinstitusjon eller lignende institusjon. I forslaget har departementet blant annet gitt følgende begrunnelser for hvorfor de anser det nødvendig å revidere dagens finansavtalelov:

• Lovens virkeområde må endres slik at den også omfatter nye finansielle tjenester og produkter
• Banktjenestedirektivet, betalingskontodirektivet og boliglånsdirektivet må gjennomføres i norsk rett
• Loven må gjøres mer tidsmessig og brukervennlig

Endringsforslagene

Lovforslaget tar sikte på et sterkere vern av kredittkundene og gir også enkelte særskilte regler for boliglån. En betydelig del av reglene i dagens finansavtalelov videreføres, men forslaget legger også opp til større endringer:

• Loven er foreslått inndelt i kapitlene (i) Innledende Bestemmelser, (ii) Betalingsoppgjør, (iii) Kontoavtaler og Betalingstjenester, (iv) Kredittavtaler, (v) Kausjon, og (vi) Avsluttende Merknader. Forslaget legger videre opp til en større bruk av forskrifter enn hva som er tilfellet i med dagens lov. Departementet har blant annet fremlagt forslag til finansavtaleforskrift.
• I motsetning til dagens finansavtalelov skal loven også gjelde for «avtaler om individuell pensjonsordning» og «avtaler om investeringstjenester» så fremt disse ikke er regulert av en annen lov samt «avtaler med lignende innhold som finansavtaler» såfremt ikke annet er bestemt.
• I motsetning til dagens finansavtalelov begrenser ikke forslaget lovens virkeområde til avtaler inngått av en «finansinstitusjon eller lignende institusjon«. Forslaget legger derimot opp til begrensninger i enkelte kapitler, eksempelvis så vil kapittelet om kredittavtaler kun gjelde når kredittyteren «opptrer i næringsvirksomhet eller er en kommune eller fylkeskommune«. Vi antar at det er vil være behov for en tydeligere avklaring av når kredittyteren «opptrer i næringsvirksomhet» enn hva som følger av forslaget.
• På tilsvarende måte som dagens finansavtalelov er store deler av loven gjort fravikelig. Loven kan derimot ikke fravikes til skade for en forbruker eller boliglånskunde/mikroforetak (forslaget legger opp til to alternative reguleringer). Vernet av boliglånskunde eller mikroforetak er nytt og vi antar at flere av høringsinstansene vil være negative til denne utvidelsen.
• Det oppstilles en overordnet plikt for tjenesteyter (finansforetaket el) til å «opptre ærlig, redelig og profesjonelt i kundens beste interesse» og det presiseres også at en tjenesteyter ikke skal inngå avtaler som han burde forstå ikke er i kundens interesse.
• Kreditt skal ikke lenger kunne gis til kunder med mindre de har tilstrekkelig betalingsevne. Dagens frarådingsplikt erstattes derfor av en plikt til å avslå lånesøknader fra kunder som trolig ikke kan oppfylle de økonomiske forpliktelsene. Tjenesteytere som bryter med dette kan gjøres erstatningsansvarlige for gjeldsproblemer som kunden kan havne i.
• Tjenesteyter kan ikke kreve renter eller annet vederlag som står i et åpenbart misforhold med kredittytelsen eller som utilbørlig utnytter et avhengighetsforhold, gjeldsproblemer eller økonomisk nød (såkalte ågerrenter).
• Bevisbyrden skal «bæres av en part som har best mulighet for og oppfordring til å sikre bevis» for den reelle omstendigheten og tjenesteyter vil alltid ha bevisbyrden for «oppfyllelse av forpliktelser pålagt etter lov eller forskrift«.
• Det innføres generelle erstatningsbestemmelser som vil avklare tjenesteyters erstatningsansvar og omfanget av en eventuell erstatning. Bestemmelsene innebærer et økt potensielt ansvar for tjenesteyterne, man vil kunne begrense prosessusikkerheten.
• Det legges til rette for mer bruk av digitale løsninger.

Frist for høringssvar er 15. desember 2017.
Høringsnotat – revisjon av finansavtaleloven – 7. september 2017