Nyhet / 17.03.2016

Forslag til ny åndsverklov endelig sendt ut

Skrevet av Andreas Bernt

Departementet foreslo den 17. mars ny åndsverklov. Enkelte av forslagene går langt i å beskytte den enkeltstående rettighetshaver i møte med profesjonelle aktører i mediebransjen. Det må forventes at mange vil forsøke å påvirke den endelige lovteksten i de neste månedene.

Virksomheter i mediebransjen – som mediehus, kringkastere, innholdsprodusenter og forlag – bør merke seg forslaget til endringer i ny åndsverklov. Forslaget kan få betydelige kommersielle ringvirkninger.

Dagens åndsverklov er fra 1961. Den har vært endret et utall ganger siden den gang. Det har gjort at strukturen og teksten har vært vanskelig tilgjengelig. Det er derfor gledelig at departementet endelig har fått ferdigstilt sitt forslag til ny åndsverklov.

Høringsnotatet, hvor departementet redegjør for forslaget, ble sendt ut 17. mars og er tilgjengelig på departementets nettside (se lenke nedenfor). Det er på over 400 sider, og inneholder derfor et omfattende sett merknader og endringsforslag. Vi vil gjerne by på noen smakebiter derfra:

Vil gjøre «opphavsmannen» kjønnsnøytral

Enkelte endringer kan synes å være av større symbolverdi enn utslag av reell endringsvilje, som forslaget om å bytte ut det etablerte begrepet «opphavsmann» med «opphaver». Departementet går i mot Språkrådet, som synes at opphaver var et dårlig ord.

Departementet ønsker også å lovfeste verkshøydekravet, men uten at det er ment å medføre noen endring fra tidligere. At departementet ønsker å fjerne «vitenskapelige» verk fra beskyttelsesområdet synes også å være en kuriositet.

Fraviker prinsipper om avtalefrihet

For profesjonelle aktører som produsenter, kringkastere og forlag er det andre forslag som bør vekke betydelig interesse. Et sentralt mål for departementet synes å være å styrke den enkeltstående opphavsmann i relasjon til profesjonelle aktører. Det innebærer at departementet har foreslått radikale endringer som blant annet:

  • At erververen av opphavsrett har bevisbyrden for at rett til å råde over åndsverk er overdratt.
  • Lovfestet krav på rimelig vederlag ved overdragelse av opphavsrett
  • Adgang til å ta tilbake overdratte rettigheter hvis de ikke utnyttes av erververen innen tre år.

Disse forslagene kan oppfattes ganske radikale avvik fra grunnleggende prinsipper i norsk rett, som prinsippene om fri bevisbedømmelse og avtalefrihet. Det må forventes at de vil møte motstand. Som resultat av disse generelle endringene foreslår departementet å oppheve de særlige reglene om forlagsavtaler.

Avtalelisenser foreslås slått sammen

Departementet foreslår å oppheve avtalelisensbestemmelsene i § 30 (om primærkringkasting), § 32 (om kringkastingsforetaks arkiver) og § 34 (om videresending). I stedet ønsker departementet å erstatte dem med en felles «teknologinøytral» samlebestemmelse. Hvordan dette vil påvirke rettstilstanden på området har vi foreløpig ikke analysert.

Presumsjonsregel for at arbeidsgivere har opphavsretten

Departementet foreslår lovfesting av prinsippet om at opphavsrett til åndsverk skapt av arbeidstaker går over til arbeidsgiver. De bransjeaktørene som ønsket en presumsjonsregel også i oppdragsforhold, eller en «work-for-hire»-regel, har ikke blitt hørt.

Ny åndsverklov – påvirkningsarbeidet fortsetter

Både virksomheter og organisasjoner som har interesser som berøres av åndsverkloven har lenge forsøkt å påvirke departementet. Det skjedde for eksempel både før og under det såkalte «innspillsseminaret» som departementet avholdt i juni 2015.

Det er grunn til å tro at mange interessegrupper vil intensivere dette arbeidet nå. Forslaget til ny åndsverklov innebærer den største endringen av rammebetingelsene på området siden 1961. Departementet signaliserer i flere sammenhenger at de er lydhøre for innspill.

Haavinds gruppe for media og underholdningsbransjen bistår en rekke betydelige norske og internasjonale medie- og underholdningsbedrifter, og er med på utviklingen i mediemarkedet. Vi har et dynamisk og engasjert team som kjenner media- og underholdningsbransjen svært godt. Vi er et av de ledende juridiske miljøene innenfor feltet, og er rangert høyt innenfor immaterialrett og medierett.

Lurer du på mer? Ta kontakt så avtaler vi et møte.