Click continue to switch to the English version of our webpage.

Fiskeri og havbruk – sommerhilsen og lesetips

Nå går vi mot sommerferie og kanskje en litt mer normal høst enn fjorårets. I Oslo krysser vi til og med fingrene for at vi skal kunne møtes på kontoret når ferien er over, etter en lang periode med hjemmekontor.
Selv om det i lang tid har vært unntakstilstand i store deler av Europa og Norge som følge av pandemien, har mye vært som vanlig innenfor fiskeri og havbruk. Både i EU og i Norge har det skjedd ting med betydning for næringen uten sammenheng med covid-19.
Vi tenkte vi skulle summere opp noe av det som har skjedd det siste halvåret og komme med litt tips til lesestoff, til de uten konkrete leseplaner for ferien.

Nå går vi mot sommerferie og kanskje en litt mer normal høst enn fjorårets. I Oslo krysser vi til og med fingrene for at vi skal kunne møtes på kontoret når ferien er over, etter en lang periode med hjemmekontor.

Selv om det i lang tid har vært unntakstilstand i store deler av Europa og Norge som følge av pandemien, har mye vært som vanlig innenfor fiskeri og havbruk. Både i EU og i Norge har det skjedd ting med betydning for næringen uten sammenheng med covid-19.

Vi tenkte vi skulle summere opp noe av det som har skjedd det siste halvåret og komme med litt tips til lesestoff, til de uten konkrete leseplaner for ferien.


I går (tirsdag 6. juli) la regjeringen frem den varslede havstrategien, «Et hav av muligheter». Forrige strategi «Ny vekst, stolt historie» kom også i et valgår (2017). Den gangen fikk regjeringen jobbe videre med strategien etter valget, nå tilsier målingene at det er litt mindre sannsynlig.

Strategien «Et hav av muligheter» understreker at regjeringen har som mål å øke veksten i havbruksnæringen innenfor bærekraftige rammer. Akkurat hvordan de skal få til vekst er ikke helt klart, og mange av «regjeringen vil»-punktene bruker begreper som «videreføre», «fortsatt bidra» og «videreutvikle». Strategien inneholder mer informasjon om hva regjeringen har gjort eller gjør, enn om hva den konkret ønsker å gjøre fremover.

Strategien varsler imidlertid at regjeringen vil nedsette et utvalg som skal se nærmere på målsettingene som ligger til grunn for tillatelsesreguleringen av akvakulturnæringen, helheten i tillatelsessystemet og hvordan systemet kan tilpasses for å møte både nåværende og fremtidige utfordringer. I tillegg skal utvalget vurdere om MTB er det mest egnede virkemiddelet for å avgrense tillatelsene. Etter planen skal arbeidet starte opp høsten 2021.

Om landbasert oppdrett skriver regjeringen at det er behov for en helthetlig gjennomgang av rammebetingelsene med hensyn til blant annet tillatelser i sjø, fiskehelse og smitteveier (biosikkerhet), miljø og arealbruk i strandsonen. Regjeringen skriver også at det bør vurderes om tildeling av tillatelser til landbasert oppdrett skal settes i bero inntil det foreligger mer konkrete funksjonskrav som ivaretar biosikkerhet på en bedre måte enn i dag.

I strategien kommer det også frem at regjeringen nå utreder hvordan de skal gå frem for å avsette areal til havbruk utenfor plan- og bygningslovens system, med hjemmel i akvakulturloven. Målsettingen er ifølge regjeringen å etablere et system som lar seg forene med de andre havnæringene, hvor arealet er egnet for oppdrettsvirksomhet både i biologisk, praktisk og økonomisk forstand. Det kommer ikke frem hvem som utreder dette, hvordan eller når arbeidet fortrinnsvis vil være ferdig.

Strategien er tilgjengelig her.

EU-nytt

EU-kommisjonen har denne våren kommet med to strategier som er relevant for akvakulturnæringen.

Kommisjonen la 2. mai frem en strategi for en mer bærekraftig og konkurransedyktig akvakulturnæring for perioden 2021 til 2030. Strategien tar opp flere forhold vi kjenner fra Norge – som tilgang på areal, utfordringer knyttet til en fragmentert forvaltning, behovet for å få belyst de positive sidene ved havbruk og behovet for å jobbe med et bedre rammeverk for næringen.

EU viser til at retningslinjene i strategien skal bidra til oppbyggingen av en akvakultursektor som er konkurranse- og motstandsdyktig, sikrer forsyning av næringsrike og sunne varer, minsker EUs avhengighet av import fisk og skaldyr, skaper økonomiske muligheter og arbeidsplasser og blir en global referanse for bærekraft.

En av oppgavene strategien anbefaler medlemslandene er å samle reguleringen av næringen i en enkel lov. Videre anbefales det at det opprettes én nasjonal enhet, som samler nasjonale og regionale offentlige myndigheter som jobber med akvakultur, samt inkludere relevante interessenter i denne enheten. Der dette ikke gjøres anbefales et «one-stop-shop»-system, som vi kan kjenne igjen fra Norge med fylkeskommunene som koordinerende myndighet i flere søknadsprosesser.

I strategien nevnes også RAS-anlegg og offshore havbruk som mulige satsningsområder. Strategien gjelder akvakultur generelt og ikke kun laks, men med ny teknologi blir det spennende å se om EU-landene faktisk får etablert en sektor som vil bidra til å minske behovet for import av norsk laks.

Dette er likevel en strategi der gjennomføringen i stor grad overlates til medlemslandene, mens kommisjonen skal veilede og komme med annen støtte. Det blir interessant å se om landene faktisk følger dette opp og gjennomfører strategien lokalt.

De interesserte kan finne både pressemeldingen og selve strategien her.

Den 17. mai la EU-kommisjonen frem en EU-strategi for en bærekraftig blå økonomi, som omfatter alle havnæringene herunder fiskeri og havbruk. Strategien følger opp det som omtales som the European Green Deal og inneholder mange kjente begreper som sirkulær økonomi, nullforurensning, økosystembasert forvaltning og biodiversitet. Denne strategien inneholder en rekke mer konkrete og bindende planer enn strategien av 2. mai.

Kommisjonen skal ifølge strategien blant annet komme med et forslag til rettslig bindende EU-mål for gjenopprettelsen av skadde økosystem, spesielt store gyte- og yngelområder. Kommisjonen skal også innen utgangen av 2021 fremsette et forslag til en ny handlingsplan for bevarelse av fiskeriressursene og beskyttelse av havets økosystemer. Den vil også identifisere og utpeke flere beskyttede havområder der det skal fastsettes strenge beskyttelsesvilkår.

Strategien viser til strategien fra 2. mai når det kommer til akvakultur, men denne nye strategien inneholder også klarere mål for fremtidige rettsakter og rettslige rammer for næringen. Kommisjonen skal blant annet innen 2023 fremlegge et forslag til rettslige rammer for fisk- og akvakulturprodukter med det formål å lette overgangen til et bærekraftig matvaresystem. I tillegg skal kommisjonen innen 2022 fremme et forslag til en rettsakt om moderne og bærekraftige handelsnormer for fisk og skaldyr med formål å gi forbrukere og næringsdrivende sammenlignbare opplysninger om fisk og skaldyrs miljømessige og sosiale bærekraft, samt CO2 avtrykk.

Akkurat hvordan forslagene vil se ut til slutt er vanskelig å si, men det kan utvilsomt også påvirke norske varer som skal eksporteres til EU-land.

Informasjon og lenke til strategien finnes her.

Evaluering av utviklingslingstillatelsene

30. mars i år publiserte Nærings- og fiskeridepartementet en rapport fra Menon som evaluerer ordningen med tildeling av utviklingstillatelser, samt kommer med forslag til fremtidig innretning av lignende ordninger. Det ligger fortsatt klagesaker til behandling i departementet, og det vil nok komme nok en fiskeri- og sjømatminister på plass før man kommer i mål med klagene. Rapporten gir likevel et interessant innblikk i en omdiskutert ordning som har bidratt til en stor kapasitetsøkning innen norsk akvakulturnæring.

I rapporten vises det blant annet til at næringen selv har omtalt ordningen som generøs, men også uttalt at den bidrar til innovasjon i næringen. Det pekes imidlertid på at ordningen ikke gir sterke intensiver til å ta innovasjonene i bruk i ettertid av avsluttet utviklingsperiode. Rapporten peker også på den tette kontakten som har vært mellom søkere og politisk ledelse, der så å si alle søkere har hatt et møte med sittende politiske ledelse, og mener dette er uheldig.

I tillegg ser rapporten på alternative ordninger videre. Menon anbefaler følgende tre ordninger som kan fungere parallelt:

  1. Videreføre en justert ordning for utviklingstillatelser som kun retter seg mot drift på utfordrende/eksponerte lokaliteter. Det anbefales at konverteringen fjernes og at ordningen stiller krav til at tillatelsene anvendes på de typene lokaliteter som man har planlagt å benytte (se kapittel 8.1).
  2. Samtidig innføre en ordning for miljøbetinget kapasitetsvekst som åpner for større vekst dersom man oppnår strenge miljøkrav, slik man gjør i (paragraf 12 i produksjonsområdeforskriften) i dag. Her bør også insentivene styrkes ved at vederlaget for vekst reduseres markant (se kapittel 8.2).
  3. Etablere en statlig tilskuddsordning for utvikling av relevant testinfrastruktur for leverandørnæringen, basert på en koordinert kombinasjon av flere eksisterende virkemidler. Her tenker Menon at Sivas Norsk katapult-ordning bør står i sentrum for satsingen, men at denne koordineres med andre virkemidler basert på samme type samarbeid som man har benyttet i Pilot-E-ordningen (se kapittel 8.4).

Så å si alle de siste fiskeriministre har likt å snakke om mulige nye insentivordninger, om det er for lukkede anlegg, fôr eller eksponerte lokaliteter. Så lenge det fortsatt er klagesaker å behandle under ordningen om utviklingstillatelser, spørs det likevel om ikke forvaltningen vil holde igjen litt lengre. Men en ny ordning i en eller annen form er det tilsynelatende politisk interesse for på tvers av partilinjene for å få på plass.

For de interesserte finnes rapporten her.

Landbasert oppdrett

Innenfor landbasert oppdrett har det skjedd mye også i Norge den siste tiden. Flere norske selskap har registrert seg på Euronext Growth og er kommet godt i gang med planlegging av anlegg i Norge.

Nærings- og fiskeridepartementet har også kommet med sitt første vedtak om landbasert oppdrett og den omdiskuterte grensen mellom hvilke anlegg som kan sies å ligge på land og hvilke som anses å ligge i sjø. Vedtaket gjaldt Losna Seafood AS som fikk tillatelse fra Vestland fylkeskommune til en produksjon på inntil 28 600 tonn MTB 11. mai 2020. Fiskeridirektoratet sendte allerede 15. mai et varsel om omgjøring som følge av at direktoratet var i tvil om anlegget var «på land» i samsvar med laksetildelingsforskriften § 28d. Fiskeridirektoratet konkluderte 2. juli med at anlegget ikke var på land og omgjorde vedtaket fra fylkeskommunen. Losna Seafood påklagde vedtaket. I departementets klagebehandling var det sentrale spørsmålet om anlegget ligger «på land» eller «i sjø» i henhold til laksetildelingsforskriften. Departementet skriver at det sentrale ved vurderingen av anleggets beliggenhet er det planlagte akvakulturanleggets «tilknytning til sjøen». Som følge av anleggets konstruksjon – som skulle bestå av et utskutt, kunstig basseng med sjøvann med flytende merder i. Flo og fjære skulle brukes for å pumpe vann inn i bassenget og videre inn i merdene, samt at deler av anlegget skal bygges i det som i dag er sjø kom departementet til at anlegget ikke var «på land» og dermed falt utenfor laksetildelingsforskriften § 28d. Avslaget til Losna Seafood ble derfor opprettholdt. Pressemelding fra departementet er tilgjengelig her.

På skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Ruth Grung (A) fastholdt fiskeri- og sjømatministeren dette synet. Spørsmål og svar finnes her.

Dette er viktig å ha med seg når man planlegger utformingen av et landbasert anlegg. Så blir det spennende å se om det blir regjeringsskifte til høsten og om det eventuelt også betyr en endring i praksis på området, eller om en eventuell ny regjering plukker opp merknadene fra strategien og setter tildelingen i bero i påvente av en gjennomgang av rammebetingelsene.

Vi håper vi ser så mange som mulig av dere på Aqua Nor i august.

God sommer så lenge!

Bjørn, Ida og Oda

Enkelte andre interessante nyheter fra siste halvår:

Kontakt oss

Les også