Nyhet / 14.10.2016

Finansiering av utbyggingsprosjekter

Skrevet av Aksel S. Tannum & Jøran Sandvik

Tradisjonelt har kraftselskapene selv finansiert utbygging av nye prosjekter. I de seneste årene har derimot kraftselskapers behov for ekstern finansiering økt. Dette gjelder særlig for utbygging av større vann- og vindkraftprosjekter.

Prosjektfinansiering er betydelig mer omfattende enn tradisjonelle obligasjonsfinansieringer eller andre driftsfinansieringer (eksempelvis kassakreditter) og stiller store krav til prosjektet og prosjektledelsen.  Dette er særlig tilfellet hvis finansieringen er såkalt «non-recourse», det vil si at morselskapet ikke garanterer for prosjektselskapets lån.

Lånet vil som regel gis av finansielle investorer eller banker som har betydelig fagkunnskap om utbyggingsprosjekter. Denne prosessen kan være krevende for prosjektledelsen, men kan også gi en verdifull veiledning om hvorvidt prosjektet er hensiktsmessig lagt opp. I tillegg vil långiverne som regel stille krav om at deres rådgivere gjør en omfattende juridisk, økonomisk og teknisk gjennomgang (due diligence) av alle prosjektavtaler og andre rettigheter for å sikre at prosjektet vil kunne gjennomføres som planlagt. Denne prosessen kan ta lang tid og kan pådra prosjektselskapet betydelig kostnader.

For prosjektselskapet er det naturligvis viktig å skape priskonkurranse ved å hente inn tilbud fra flere potensielle investorer og banker. Like viktig er det også at investoren/banken kommer tidlig inn i prosessen slik at prosjektselskapet får avklart deres forventninger og forutsetninger så tidlig som mulig. Dette vil for det første knytte seg til selve prosjektbudsjettet (herunder krav til egenkapital) og budsjettplanen, men vil også gjelde eventuelle krav til garantier og inneståelser fra morselskapet. I tillegg vil det være relevant å vite hvilke krav som stilles før prosjektselskapet kan utbetale utbytte til aksjonærene og/eller betale avdrag og renter på aksjonærlån.

Vi ser ofte at de samme utfordringene oppstår ved nye prosjektfinansieringer. Prosjektselskapet kan spare mye tid og ressurser dersom de sørger for at disse forholdene er akseptable for långiver så tidlig som mulig.

Vi anbefaler derfor at prosjektledelsen blant annet fokuserer på følgende:

  • Utarbeid ryddige og detaljerte prosjektbudsjetter og budsjettplaner,
  • Ikke signer prosjektdokumentene før långivers rådgivere har fått gjennomført sin due diligence,
  • Avklar og tinglys prosjektselskapets eiendomsrettigheter (også retten til å benytte vei og andre mindre sentrale rettigheter),
  • Sørg for at alle pengekrav under de ulike prosjektdokumentene (herunder garantier) kan pantsettes og innhent forhåndssamtykke fra alle motparter på at de vil inngå direkteavtaler med långiverne.

Prosjektselskapet vil som regel ikke ha annen gjeld, investeringer eller forpliktelser enn hva som kreves for utbyggingen av prosjektet. Dette vil ofte forenkle vurderingen av hvilke vilkår (covenants) som skal oppfylles under låneavtalen. Det bør likevel ikke aksepteres vilkår som ikke er realistiske eller hensiktsmessige for utviklingen av prosjektet. Dette omfatter blant annet hvilke finansielle forholdstall (financial covenants) som skal oppfylles og hvilke sikringer (rente, valuta, kraftpris, elsertifikater) som skal inngås.