Stortinget har nylig vedtatt endringer i konkurranseloven og vi ser på endringene.

Den viktigste endringen i konkurranseloven er at det blir opprettet et nytt organ, Konkurranseklagenemnda, som skal behandle klager over Konkurransetilsynets vedtak. Det er også vedtatt endringer i fusjonsreglene som innebærer at vilkårene for å gripe inn mot en fusjon eller oppkjøp blir harmonisert med reglene i EU, og at flere transaksjoner kan meldes ved en forenklet melding. Det innføres også en ordning med såkalt kartellforlik, etter mønster fra EU-retten, som innebærer at selskaper som innrømmer at de har brutt konkurransereglene, skal få raskere saksbehandling og 10% bøtereduksjon.

Opprettelsen av klagenemnda forventes å skje i slutten av 2016. De øvrige reglene kan tre i kraft tidligere, trolig fra 1. juli 2016.

Ny konkurranseklagenemnd

Det skal etableres en helt ny, uavhengig klagenemnd for konkurransesaker; Konkurranseklagenemnda. Det innebærer at Nærings- og fiskeridepartementet ikke lenger skal være klageinstans for Konkurransetilsynets vedtak etter konkurranseloven. I tillegg oppheves Regjeringens hjemmel til å overprøve Konkurransetilsynets vedtak i saker av «prinsipiell eller stor samfunnsmessig betydning».

Når Konkurranseklagenemnda opprettes, blir nemnda klageinstans for alle vedtakene som fattes av Konkurransetilsynet, unntatt vedtak etter pristiltaksloven. Dette omfatter blant annet vedtak i fusjonssaker, pålegg om opphør som følge av brudd på konkurranselovens forbudsbestemmelser, midlertidige vedtak og prosessuelle avgjørelser (typisk vedtak om innsyn).

Konkurranseklagenemnda skal også overprøve Konkurransetilsynets vedtak om overtredelsesgebyr (bot). Etter dagens system overprøves ikke disse vedtakene av departementet, men må bringes inn for domstolene (tingrettene) av den parten som bestrider vedtaket. Når slike saker i fremtiden skal overprøves av Konkurranseklagenemnda, innebærer det dermed et vesentlig brudd med dagens system. Klage til nemnda skal også være en prosessforutsetning, noe som innebærer at en part som er blitt ilagt bot fra Konkurransetilsynet, ikke kan velge å gå til domstolene direkte for å få prøvd vedtaket, men må først få overprøvd vedtaket i Konkurranseklagenemnda. Konkurranseklagenemndas vedtak kan deretter bringes inn for domstolene, og da direkte til Gulating lagmannsrett.

Konkurranseklagenemnda skal lokaliseres til Bergen. Nemnda vil bestå av en nemndleder og et sekretariat, og et antall deltidsansatte medlemmer. Nemnda vil treffe avgjørelser ved flertall i et utvalg på 3 evt. 5 personer i særlige tilfeller. Saksbehandlingen vil som hovedregel være skriftlig, men særlig i saker om overtredelsesgebyr er det forutsatt at også muntlige forhandlinger eller møter skal benyttes. Det er imidlertid ikke gitt detaljerte saksbehandlingsregler for nemnda. Hvordan saksbehandlingen legges opp i den enkelte sak vil derfor i stor grad være opp til nemnda selv.

Fusjonsreglene

Den viktigste endringen i fusjonsreglene er at vilkåret for at Konkurransetilsynet skal gripe inn mot fusjoner og oppkjøp, harmoniseres med reglene i EUs fusjonsforordning. I gjeldende konkurranselov skal tilsynet gripe inn mot fusjoner eller oppkjøp som fører til eller forsterker en vesentlig konkurransebegrensning i strid med lovens formål om effektiv ressursbruk. Etter de nye reglene skal Konkurransetilsynet gripe inn mot fusjoner eller oppkjøp som i betydelig grad vil hindre effektiv konkurranse, særlig som et resultat av at en dominerende stilling skapes eller styrkes.

Endringen har prinsipiell betydning, men vil trolig ikke føre til noen store endringer i praksis. Endringen innebærer imidlertid at EU-kommisjonens praksis i fusjonssaker vil være direkte relevant også i norsk fusjonskontroll. Videre innebærer endringen at fusjoner og oppkjøp som gir en negativ netto effekt for forbrukerne, typisk i form av redusert kvalitet eller høyere priser, ikke kan godkjennes selv om transaksjonen totalt sett leder til en samfunnsøkonomisk gevinst. I praksis stiller Konkurransetilsynet strenge krav til partenes dokumentasjon av effektivitetsgevinster, noe som gjør at denne endringen neppe vil ha praktisk betydning.

Det foreslås også enkelte andre endringer i fusjonsreglene. Det er verdt å merke seg at markedsandelstersklene for når partene kan inngi en forenklet melding, vil bli hevet. I dag kan partene levere forenklet melding dersom partene har overlappende virksomhet horisontalt, men samlet markedsandel ikke overstiger 15%, og dersom de har vertikalt overlappende virksomhet, men markedsandelen overstiger ikke 25% i de vertikalt tilknyttede markedene. Disse tersklene heves til hhv. 20% og 30%, noe som innebærer at flere transaksjoner kan meldes ved en forenklet melding. Kravet til omfanget og innholdet av en forenklet melding er mindre omfattende enn de ordinære kravene til innholdet av en melding om foretakssammenslutning. Endringen vil innebære en redusert byrde for foretakene i en rekke transaksjoner.

Kartellforlik

Lovendringen innfører en ordning med kartellforlik, som er inspirert av tilsvarende regler i EU-retten. Dersom et foretak som har overtrådt forbudet mot konkurransebegrensende samarbeid innrømmer overtredelsen til Konkurransetilsynet, vil saksbehandlingen i tilsynet kunne gjøres enklere og på kortere tid. Samtidig vil foretaket få en reduksjon i boten fra tilsynet med 10%.

Bøtereduksjonen som følge av kartellforlik kan komme i tillegg til en eventuell reduksjon av boten som følge av at foretaket har søkt om lempning (amnesti) hos Konkurransetilsynet. Det innebærer at foretak som oppdager at det har overtrådt konkurransereglene, vil tjene på å legge kortene på bordet overfor tilsynet.