Nyhet / 12.05.2017

Forslag om endring av rentebegrensningsreglene og betydningen for norske selskaper

Skrevet av Halvor Klingenberg, Celine Charlotte Salvesen & Espen Nordbø

Rentebegrensningsreglene begrenser den skattemessige fradragsretten for renter. Selskaper som rammes av reglene, blir altså påført en større skattebelastning enn de ellers ville hatt.

Reglene ble innført for å motvirke spekulasjon i rentefradrag innen internasjonale konserner. Dermed for å hindre overskuddsflytting fra Norge og til land med lavere skattesatser. Reglene gjelder imidlertid også i rent norske forhold, og påfører norske selskaper store kostnader hvert år.

Tilpasning til regelverket, særlig ved planlegging av transaksjoner og gjeldsforhold, kan gi betydelige besparelser, mens mangelfull kjennskap kan gi store merkostnader.

Rentebegrensningsreglene har hovedsakelig omfattet renter mellom nærstående («interne renter»). For selskaper i konsern, foreslår nå Finansdepartementet at reglene skal utvides til å omfatte også renter på banklån og lån fra annen uavhengig tredjepart («eksterne renter»). Men de foreslåtte reglene inneholder også unntaksbestemmelser, som innebærer at konsernselskaper kan komme vesentlig bedre ut enn under dagens regler. Link til høringsnotatet finner dere her.

For selskaper som ikke inngår i konsern, skal gjeldende regler i hovedsak videreføres. Det foreslås imidlertid en justering i adgangen til fremføring av avskåret rentefradrag som skal gjelde både for konsernselskaper og selskaper utenfor konsern.

Nedenfor gir vi en kort oversikt over dagens rentebegrensningsregler samt departementets forslag til endringer.

Kort om dagens rentebegrensningsregler

Utgangspunktet etter skattelovens § 6-40 er at det gis fradrag for alle renter av all gjeld. I 2014 kom derimot skattelovens § 6-41, som begrenser fradragsretten for renter betalt til nærstående (interne renter). Med visse unntak vil interne renter også omfatte renter til bank og annen uavhengig tredjepart dersom den underliggende gjelden er sikret av morselskapet eller annen nærstående part.

Rentebegrensningsregelen fra 2014 kommer til anvendelse hvis:

  • selskapets samlede årlige netto rentekostnader (summen av interne og eksterne renteinntekter og rentekostnader) overstiger MNOK 5, og
  • netto rentekostnader overstiger 25 % av selskapets «skattemessige EBITDA» (skattemessig resultat før renter og skattemessige avskrivninger)

Foreslåtte endringer

4. mai i år publiserte Finansdepartementet et høringsnotat hvor det foreslås endringer i dagens rentebegrensningsregel.

Det viktigste endringsforslaget er at rentebegrensningsreglene for selskaper som inngår i et konsern, også skal omfatte eksterne renter.

Det vil være tilstrekkelig at selskapet kan inngå i et konsernregnskap etter IFRS, ikke at de faktisk inngår i konsernregnskapet.

Terskelbeløpet for den nye bestemmelsen er foreslått til MNOK 10, men skal beregnes samlet for de norske enhetene som inngår i konsernet. Dette innebærer at et norsk konsernselskap som sammen med de øvrige norske konsernselskapene har netto rentekostnader over MNOK 10, vil kunne få avskåret rentekostnader – både eksterne og interne – som overstiger 25 % av skattemessig EBITDA.

Departementet foreslår imidlertid å innføre en «balansebasert» unntaksregel som skal sikre at rentebegrensningsreglene i minst mulig grad rammer «ordinære låneforhold».

Unntaksbestemmelsen innebærer at den norske enheten kan kreve fullt fradrag for rentekostnader (både interne og eksterne) dersom:

  • den norske enhetens egenkapitalandel i henhold til regnskapsmessig balanse tilsvarer eller overstiger konsernets egenkapitalandel, eller
  • summen av de norske enhetenes egenkapitalandel tilsvarer eller overstiger konsernets egenkapitalandel

Sammenligningen skal gjøres med konsernregnskapet til «den ultimate konsernspiss» og forslaget inneholder også regler for justering av egenkapitalandelen. Finansdepartementet foreslår strenge dokumentasjonskrav som må oppfylles hvis skattyter vil anvende unntaksbestemmelsen, herunder at revisor skal godkjenne de relevante regnskapene.

Departementet begrunner unntaket med at det ikke anses som overskuddsflytting når eiendelene i selskapet eller innretningen er lånefinansiert i mindre eller tilnærmet samme grad som eiendelene i konsernet globalt.

Merk at et selskap som ikke inngår i et konsern fortsatt skal være underlagt dagens rentebegrensningsregler.

Vi nevner avslutningsvis at departementet også har foreslått å endre reglene for fradrag for fremførbare rentekostnader i senere års inntekt.

Etter dagens regler kan dette kun kreves dersom summen av fremførbare renter og det aktuelle års netto rentekostnader overstiger MNOK 5. Departementet foreslår derimot å fjerne dette terskelbeløpet slik at renter kan fremføres så lenge de ligger innenfor 25 % av selskapets skattemessige EBITDA for det aktuelle året.

Alle endringene foreslås innført med virkning fra inntektsåret 2018. Høringsfristen er satt til 3. august 2017.

Ta kontakt med våre skatteeksperter hvis du har spørsmål til rentebegrensningsreglene.