Nyhet / 04.05.2018

EMIR i Norge

Skrevet av Peter L. Brechan

Det felleseuropeiske regelverket EMIR (European Market Infrastructure Regulation) trådte i kraft i Norge 1. juli 2017 ved at forordningen ble gjort til norsk lov gjennom verdipapirhandellovens §13-1. Regelverket har betydning for alle foretak som inngår derivatkontrakter. Finanstilsynet har uttalt at man vil kontrollere etterlevelse av regelverket fra januar 2018.

Hva omfattes

Derivatkontrakter omfatter derivater av alt som kan regnes som finansielle instrument etter verdipapirhandelloven, og omfatter i tillegg til aksjerelaterte instrument bla. rentebytteavtaler, valutasikringsavtaler og prissikringsavtaler for elektrisitet.

Meldeplikt

EMIR medfører at de fleste derivatkontrakter skal meldes til et transaksjonsregister godkjent av ESMA, den europeiske verdipapirtilsynsmyndigheten. I dag er det kun et håndfull registre som er godkjent, og ikke alle er godkjent for alle typer derivater.

Det er visse unntak fra meldeplikten, bl.a. for konserninterne kontrakter. Men også for slike kontrakter skal man søke om unntak fra Finanstilsynet.

Kun én av de involverte parter skal melde kontrakten, noe som det normalt avtales at den profesjonelle motparten (typisk en bank) gjør.

For at derivatet skal kunne meldes må begge parter ha et LEI-nummer (Legal Entity Identifier). Slike nummer utstedes av autoriserte parter enten direkte eller gjennom agenter, og tilsvarer i praksis norske organisasjonsnummer.

Clearingplikt

Dersom en av partene har et visst brutto totalvolum på derivatkontrakter innenfor den enkelte aktiva-klasse, skal også oppgjør under derivatkontrakten skje hos sentrale motparter autorisert av ESMA. I praksis er terskelverdiene satt så høyt at det i Norge kun er de største bankene som kan ha et volum som medfører clearingplikt:

* EUR 1 milliard for OTC kredittderivatkontrakter

* EUR 1 milliard for OTC egenkapitalderivatkontrakter

* EUR 3 milliarder for OTC rentederivatkontrakter

* EUR 3 milliarder for OTC valutaderivatkontrakter

* EUR 3 milliarder for OTC varederivatkontrakter som ikke omfattes av de andre punktene

Risikoreduserende tiltak

Selv om oppgjør under en derivatkontrakt ikke skal skje hos sentrale motparter, skal partene treffe risikoreduserende tiltak.

Dette medfører bla. at:

* Partene må bekrefte vilkårene i derivatkontrakten overfor hverandre, typisk i skriftlig avtale eller e-postutveksling

* Bekreftelsen må skje til rett tid, uten unødvendige forsinkelser

* Partene skal innbetale marginer til hverandre

* Derivatporteføljer skal forløpende avstemmes

* Partene må ha avtalt tvisteløsning

* Finansielle motparter (typisk banker) og visse ikke-finansielle motparter skal daglig fastsette verdien av utestående kontrakter på grunnlag av markedsverdien

Dersom du har spørsmål knyttet til avtaleutforming, rapporteringsplikt, LEI-nummer eller clearingsplikt, så ta kontakt med Peter L. Brechan hos Haavind, f138e9d7ce9a3c537357 eller telefon 92284444.