Click continue to switch to the English version of our webpage.

Ny construction-avgjørelse fra UK Supreme Court

UK Supreme Court avsa forrige uke dom i en høyprofilert «fit for purpose»-tvist. Offshore entreprise-tvisten mellom MT Højgaard A/S (MTH) og E.ON knyttet seg til to offshore vindmølleparker ved Robin Rigg utenfor Skottland.

UK Supreme Court avsa forrige uke dom i en høyprofilert «fit for purpose»-tvist. Offshore entreprise-tvisten mellom MT Højgaard A/S (MTH) og E.ON knyttet seg til to offshore vindmølleparker ved Robin Rigg utenfor Skottland.

UK Supreme Court fant leverandøren ansvarlig for å oppfylle en såkalt «fit for purpose»-forpliktelse inntatt i kontraktens tekniske spesifikasjoner, til tross for forpliktelser andre steder i kontrakten om å opptre aktsomt og å overholde kravene i en internasjonal standard. Tvisten gjaldt spørsmålet om hvem som skulle bære utbedringskostnader på totalt EUR 26,25 millioner.

Bakgrunn

Leverandøren MTH hadde inngått en EPCI-kontrakt (Engineering, procurement, construction and installation) med E.ON. I henhold til kontrakten skulle MTH utføre arbeidet slik at konstruksjonen var «fit for purpose». Begrepet «Fit for Purpose» var videre definert på en måte som inkluderte overholdelse av E.ONs tekniske spesifikasjoner.

E.ONs tekniske spesifikasjoner inneholdt minimumskrav som leverandøren måtte oppfylle, deriblant krav om at fundamentene skulle være i samsvar med en internasjonal standard for design av offshore vindmølle-fundamenter, J101, publisert av et uavhengig klassifiserings- og sertifiseringsselskap. Videre inneholdt de tekniske spesifikasjonene krav om at designet for fundamentene skulle ivareta 20 års levetid i ethvert aspekt uten planlagte utskiftninger.

Etter at kontrakten var inngått, viste det seg at J101-standarden inneholdt en feil som medførte at styrken til fundamentstrukturene hadde blitt vesentlig overvurdert. Det var derfor ikke tilstrekkelig å følge J101 for å oppnå et design som ivaretok 20 års levetid.

Saken ble først behandlet av Technology and Construction Court (TCC) som fant MTH ansvarlig for kontraktsbrudd overfor E.ON. Hovedbegrunnelsen for TCCs avgjørelse var at designet av fundamentene ikke var «fit for purpose» da det ikke ivaretok kravet om 20 års levetid. Court of Appeal gjorde om TCCs avgjørelse og la til grunn at E.ONs tekniske spesifikasjoner var i uoverensstemmelse med kontraktens øvrige bestemmelser, deriblant kravet om overholdelse av J101.

UK Supreme Courts avgjørselse

E.ONs anke av Court of Appeals avgjørelse ble enstemmig tatt til følge av UK Supreme Court. I det følgende vil vi gi en kort oppsummering av noen hovedpunkter fra dommen.

Lord Neuberger uttalte innledningsvis at det i utgangspunktet var unødvendig å avgjøre om kontraktens klausul 3.2.2.2(ii) innebar en garanti for at fundamentene ville ha en levetid på 20 år eller bare en kontraktsbestemmelse om at fundamentene skulle designes for å ha en slik levetid. I motsetning til partene, TCC og Court of Appeal, var Lord Neuberger tilbøyelig til å foretrekke sistnevnte tolkningsalternativ. På den annen side, og ettersom E.ONs tekniske spesifikasjoner var produsert, og til en viss grad, handlet i henhold til før inngåelse av kontrakten, fastslo Lord Neuberger at det var tvilsomt om det ville være riktig å fortolke E.ONs tekniske spesifikasjoner ved referanse til kontraktens bestemmelser. Ettersom det uansett var klart at klausul 3.2.2.2(ii) var en del av kontrakten, var den brutt av MTH uavhengig av hvilken tolking som skulle legges til grunn. Det var derfor ikke nødvendig å avgjøre dette tolkningsspørsmålet.

Etter å ha referert til en rekke tidligere avgjørelser, bekreftet Lord Neuberger at domstolene generelt er tilbøyelige til å gi medhold i et krav om at et produkt må oppfylle kontraktskravene – selv der oppdragsgiver har har spesifisert designet:

“While each case must turn on its own facts, the message from decisions and observations of judges in the United Kingdom and Canada is that the courts are generally inclined to give full effect to the requirement that the item as produced complies with the prescribed criteria, on the basis that, even if the customer or employer has specified or approved the design, it is the contractor who can be expected to take the risk if he agreed to work to a design which would render the item incapable of meeting the criteria to which he has agreed.”

UK Supreme Court bemerket videre at kravet om overholdelse av J101 ble uttrykt som et minimumskrav, og at MTH selv var forpliktet til å identifisere områder hvor strengere designkrav var nødvendig. Lord Neuberger konkluderte med at hvor ulike eller inkonsekvente standarder eller krav var pålagt, vil den strengere eller mer krevende av disse gjøre seg gjeldende. Dette ettersom den mindre strenge kan betraktes som et minimumskrav. På denne bakgrunn var det ikke var noen faktisk inkonsekvens mellom de tekniske kravene og resten av kontrakten.  MTH burde ha identifisert at det var behov for strengere krav enn angitt i standarden J101.

Konklusjon og konsekvenser

UK Supreme Court satt Court of Appeals  avgjørelse til side og gjenopprettet resultatet til TCC, hvilket innebar at kravet om «fit for purpose» påla leverandøren en forpliktelse til å oppnå et bestemt resultat, nemlig at designet av fundamentene skulle sikre en levetid på 20 år.

Det er forventet at avgjørelsen vil ha betydelig innvirkning på fortolkning av bygg- og anleggskontrakter som ofte inkluderer tekniske spesifikasjoner og andre spesifikasjonsdokumenter.

Avgjørelsen kan dessuten bli sett på som et nytt eksempel på vektlegging av bokstavtro fortolkning av kontraktsvilkårene, i tråd med UK Supreme Courts avgjørelse i Arnold v Britton [2015] UKSC 36, hvor den samme Lord Neuberger uttalte seg på vegne av flertallet.

Selve avgjørelsen fra UK Supreme Court, samt en tilhørende pressemelding kan leses her: https://www.supremecourt.uk/cases/uksc-2015-0115.html

Les også