Nyhet / 16.01.2019

Britene stemte nei – hva skjer nå?

Skrevet av Simen Klevstrand & Marianne Henne Møller

Storbritannia og EU har brukt tiden siden 29. mars 2017 på å fremforhandle en utmeldings- og overgangsavtale som skulle sikre ordnede forhold mellom partene frem til 31.12.2020. Parlamentet i Storbritannia valgte imidlertid å svare nei til brexit-avtalen. Spørsmålet alle stiller seg nå er hva som er veien videre frem mot, og etter, 30. mars 2019.

Tre mulige veier videre, og en midlertidig mellomløsning

1. Storbritannia forlater EU uten en overgangsavtale

Uten en ny avtale vil Storbritannia få status som et hvilket som helst annet tredjeland uten egen handelsavtale utenfor EU/EØS-samarbeidet. For norske selskaper med virksomhet i Storbritannia betyr dette at det økonomiske og regulatoriske rammeverket som hittil har tillatt at virksomheten i praksis kunne drives som i Norge, ikke lenger vil gjelde fra 30. mars.

Blant annet vil varer kontrolleres på grensen, og virksomheter vil derfor potensielt måtte regne med endret frakt- og leveringstid. Videre vil virksomheter potensielt måtte oppfylle nye regulatoriske krav i Storbritannia, eksempelvis gjennom at britiske godkjenningsordninger også vil gjelde for aktører fra EU og EØS.

Handelen med Storbritannia vil ikke lenger være tollfri. Hvor omfattende tollnivået blir avhenger av den enkelte produktkategorien. Storbritannia er avskåret fra å gi Norge mer gunstige tollsatser så lenge Norge ikke har fremforhandlet en fullverdig frihandelsavtale med Storbritannia. Tilsvarende vil det påløpe toll på produkter som importeres fra Storbritannia til Norge.

brexit haavind

2. Reforhandling av utmeldingsavtalen

Det er særlig «backstop»-løsningen i avtalen som har blitt angrepet i Storbritannia. Denne innebærer at Storbritannia inntil videre fortsetter å være i en tollunion med EU dersom de ikke kommer frem til en ny handelsavtale. Selv om EU hittil har understreket at løsningen er en nødvendig del av utmeldingsavtalen, er det i prinsippet mulig å tenke seg en reforhandling på dette punktet. Dersom avtalen for øvrig inngås slik den er skrevet i dag vil virksomheter kunne fortsette med «business as usual» i den planlagte overgangsperioden.

Norske og britiske myndigheter har ferdigstilt et avtaleutkast som i praksis er en blåkopi av avtalen mellom Storbritannia og EU. Denne vil trolig inngås dersom Storbritannia og EU klarer å komme til enighet, slik at også norske virksomheter ved en slik løsning kan fortsette å nyte godt av dagens samarbeid frem til 31. desember 2020.

EU-landene har imidlertid gitt tydelig uttrykk for at de ikke vil være villig til å reforhandle avtaleutkastet britene nå har stemt nei til. Selv om det ikke kan utelukkes at EU potensielt kan tenkes å likevel åpne døren på gløtt, gitt at dette fremstår som den eneste måten partene kan komme frem til en overgangsavtale, er dette ikke generelt ansett som et sannsynlig utfall.

3. Ny folkeavstemning i Storbritannia og en tilbaketrekning av utmeldelsen

Storbritannia står formelt sett fritt til å trekke tilbake utmeldelsen. Som følge av manglende enighet om en utmeldingsavtale blir det stadig tatt til orde for at en ny folkeavstemning burde avholdes, og at utmeldelsen burde trekkes tilbake. Etterspørselen etter en slik løsning er desto større etter EU-parlamentets valg om å stemme nei til den foreslåtte overgangsavtalen.

Det tar imidlertid normalt flere måneder å arrangere en folkeavstemning av et slikt omfang, og alternativet er derfor trolig avhengig av at datoen for endelig uttreden utsettes (se punkt 4).

På lang sikt vil konsekvensen av en tilbaketrekning være at berørte parter kan fortsette «business as usual», i samsvar med dagens regulering og rettigheter.

En ny folkeavstemning har imidlertid foreløpig ikke blitt ansett som et sannsynlig utfall, og det er per i dag tilsynelatende en ikke ubetydelig politisk motstand mot dette alternativet. Det er heller ikke mulig å forutsi med sikkerhet hva det britiske folk vil stemme. Berørte virksomheter som belager seg på at brexit vil håndteres på denne måten inntar i så måte en risikoprofil med betydelig risiko.

Brexit haavind

4. Mulig forlengelse av utmeldingsperioden?

Partene kan bli enige om at utmeldingsperioden som opprinnelig varer to år skal forlenges, slik at Storbritannia dermed ikke forsvinner ut av EU 30. mars 2019. Dette kan for eksempel være aktuelt hvis britene gjennomfører en ny folkeavstemning eller et nyvalg.

En forlengelse av utmeldingsperioden er imidlertid bare en løsning hvor partene lever på lånt tid. De er stadig tvunget til å komme frem til en mer varig løsning, sannsynligvis i samsvar med ett av alternativene beskrevet ovenfor.

De ulike alternativene illustrer den betydelige usikkerheten rundt hva som vil skje 30. mars i år. No-deal har lenge blitt ansett som et lite sannsynlig alternativ. Det er imidlertid viktig å være klar over at dette er «fall-back»-alternativet, dersom partene ikke kommer til en annen løsning. I takt med at klokken tikker mot 29. mars, uten at partene blir enige om et annet alternativ, øker derfor risikoen for dette utfallet.

BREXIT

Hvilken eksponering har din virksomhet?

Storbritannia trer ut av EU og EØS 30. mars 2019. Det britiske underhuset har forkastet utkastet til utmeldelsesavtale. Nå er det stor risiko for en «no-deal» brexit. LES MER HER