Click continue to switch to the English version of our webpage.

Avbrytelse av søksmålsfristen etter NS 8405

Agder lagmannsrett har behandlet spørsmålet om avbrytelse av søksmålsfristen i NS 8405 punkt 26.3. Saken gjaldt tvist om sluttoppgjør i forbindelse med avtale om utførelse av VA-anlegg mellom Entreprenørteknikk AS og Russmarken VA AS.

Agder lagmannsrett har behandlet spørsmålet om avbrytelse av søksmålsfristen i NS 8405 punkt 26.3. Saken gjaldt tvist om sluttoppgjør i forbindelse med avtale om utførelse av VA-anlegg mellom Entreprenørteknikk AS og Russmarken VA AS.

I LA-2016-209561 behandlet Agder lagmannsrett spørsmålet om avbrytelse av søksmålsfristen i NS 8405 punkt 26.3. Saken gjaldt tvist om sluttoppgjør i forbindelse med avtale om utførelse av VA-anlegg mellom Entreprenørteknikk AS («ET») og Russmarken VA AS («RM»). Entreprenørteknikk tok ut søksmål mot Russmarken ved Aust-Agder tingrett den 19. mai 2015, med påstand om betaling av kr. 3 678 848,63 med tillegg av morarente og sakskostnader. I tilsvaret anførte Russmarken blant annet at kontraktens søksmålsfrist ikke var rettidig avbrutt slik at kravet var bortfalt etter NS 8405 punkt 26.3. Lagmannsrettens behandling var begrenset til dette spørsmålet.

Etter NS 8405 punkt 26.3 bokstav b, må entreprenøren «…ta de nødvendige skritt for å iverksette ordinær rettergang eller voldgift etter bestemmelsene i 43.3 eller 43.4, senest åtte måneder etter overtakelsen av hele kontraktarbeidet».

I saken hadde entreprenøren først fremmet krav om voldgift eller voldgiftsloven § 23 for å avbryte fristen. Tvistesummen var imidlertid over 100 G og fristen skulle dermed etter NS 8405 punkt 43.4 avbrytes ved iverksettelse av ordinær rettergang. Dette ble varslet av Russmarkens advokat tre dager etter at fristen utløp.

Lagmannsretten la til grunn at det avgjørende i saken var om Entreprenørteknikks krav om voldgift var «nødvendige skritt» etter NS 8405 pkt. 26.3 bokstav b – altså fristavbrytende – selv om det var avtalt ordinær rettergang som tvisteløsning.

Innledningsvis la lagmannsretten også til grunn at regelen i NS 8405 pkt. 26.3 bokstav b er en foreldelsesfrist, ikke en søksmålsfrist. Lagmannsretten mente at fristene i standardkontraktene har til dels andre formål og er betydelig kortere enn lovfestede foreldelsesregler, at et hovedhensyn er å unngå lange sluttoppgjør og at fristreglene må tolkes og anvendes i lys av hele kontraktens innhold og partenes opptreden. Samtidig uttalte lagmannsretten at analogisk anvendelse av foreldelsesloven kan være forsvarlig og hensiktsmessig.

Lagmannsretten fant at selv om en part i utgangspunktet må anlegge ordinært søksmål for krav under 100 G, kan ikke dette gjelde uansett omstendighetene i den enkelte sak.

Lagmannsretten mente at foreldelsesloven § 15, som fastslår at foreldelsesfristen avbrytes ved «rettslige skritt mot skyldneren for å få dom, skjønn, voldgiftsdom eller tilsvarende», måtte anvendes analogisk. Dette selv om kontrakten klart bestemte at det omtvistede beløpet måtte behandles ved ordinær rettergang.

Lagmannsretten vektla her at Russmarken var klar over at Entreprenørteknikk feilaktig la til grunn at saken skulle voldgiftsbehandles, men likevel ventet til tre dager etter fristen med å påpeke dette.

Lagmannsretten vektla også partenes forutgående dialog, og at det i god tid før fristen løp ut var klart for Russmarken at Entreprenørteknikk ville forfølge sitt krav.

Til tross for at profesjonelle parter ofte må bære konsekvensene av feilvurderinger selv, mente lagmannsretten at hensynet til partslojalitet, rimelighet og god tro var tungtveiende argumenter i saken.

Lagmannsretten viste også til at reelle hensyn taler for at tvister som etter NS 8405 skal behandles ved voldgift, behandles noenlunde likt som krav som behandles ved ordinær rettergang.

Lagmannsretten var heller ikke enig i at Entreprenørteknikk måtte ha fremtvunget en avvisningsavgjørelse fra et voldgiftspanel for å opprettholde fristavbruddsvirkningen og avviste også anførsler om at feilen ble begått forsettlig.

I saken var det sentralt at lagmannsretten lot foreldelsesloven supplere søksmålsfristen i NS 8405 punkt 26.3. Dermed ble det ikke avgjørende at korrekte søksmålsskritt etter kontrakten ikke var tatt. Samtidig kan man neppe tolke dommen for absolutt. Lagmannsretten la til grunn at utgangspunktet etter NS 8405 er at man må følge de søksmålssporene som følger av kontrakten for å avbryte søksmålsfristen og den analogiske anvendelsen av foreldelsesloven var sterkt begrunnet i sakens konkrete forhold. I denne sammenheng er dommen også et godt eksempel på betydningen av alminnelige lojalitetskrav i kontraktsforhold.

Les også