Nyhet / 21.12.2016

Apple og skattesaken – EU står på sitt

Skrevet av Espen Nordbø

EU-kommisjonen har 19. desember 2016 fastholdt sitt vedtak om at Apple må betale 13 milliarder euro i skatt til Irland.

Konklusjonen bygger på at irske skattemyndigheter gjennom en «Advance Pricing Agreement» – en avtale/bindende forhåndsuttalelse om internprising – har ytt ulovlig statsstøtte til Apple. Den ulovlige støtten består i at man har tillatt at Apples skattepliktige overskudd på salget av blant annet iPhone og iPad via Irland og ut til kunder i Europa, ble lavere enn hva som ville fulgt av armlengdeprinsippet (prisen som ville vært avtalt mellom uavhengige parter). Avtalen har dermed spart Apple for 13 milliarder euro i skatt.

Både den irske staten og Apple bestrider kravet, og vil anke eller har allerede anket avgjørelsen.

EU_tax_web

Hvordan angår dette oss?

Norge har foreløpig ikke inngått noen avtaler om hvordan den norske salgsfortjenesten av et internasjonalt foretak skal fastlegges. Men saken er et tydelig eksempel på hvordan EU/EØS-retten gis praktisk gjennomslag på stadig nye områder.

Kommisjonen undersøker også om Starbucks, Amazon og McDonald’s har mottatt ulovlig statsstøtte via avtaler med europeiske skattemyndigheter. USA har allerede tatt sterkt parti for Apple, mot Kommisjonen. Det er grunn til å tro at Trump og hans nye regjering vil følge opp enda sterkere. Sakene kan dermed få betydning for handel mv. mellom Europa og USA, og dermed også for norske eksportbedrifter og for amerikanske investeringer i Norge.

Hva mener Kommisjonen at Irland har gjort feil?

Saken dreier seg konkret om to Appleselskaper, som begge er stiftet etter irsk selskapslovgivning, men som har sin ledelse utenfor Irland. Irland anser derfor ikke selskapene som hjemmehørende i Irland. Begge selskapene driver imidlertid salgsvirksomhet fra baser i Irland, og har dermed irsk filial.

Apple har tjent store summer på salget av iPhone og iPad. De to selskapene eier verdifulle immaterielle rettigheter knyttet til disse produktene. Apple fikk aksept fra irske skattemyndigheter for at en vesentlig del av selskapenes inntjening og fortjeneste måtte knyttes til disse immaterielle eiendelene, og at disse eiendelene måtte anses å befinne seg i hovedkontoret, og dermed utenfor Irland. Selve salgsarbeidet utført ved filialene ble ansett for å representere kun en liten andel av selskapenes verdiskapning. Netto skattegrunnlag i filialene utgjorde derfor kun en beskjeden andel av selskapenes overskudd, med tilsvarende beskjeden skatt å betale for Apple.

Kommisjonen er uenig i at avkastningen på immaterielle rettighetene må tilfalle hovedkontoret.

De mener altså at også denne avkastningen skal skattlegges i de irske filialene – med den konsekvens at det vesentligste av selskapenes overskudd skulle vært skattlagt i Irland.

Kommisjonen åpner for at selskapene burde ha betalt for forskning og utvikling utført i andre Appleselskaper, og for at deler av selskapenes overskudd kunne vært skattlagt i andre europeiske stater der salg har funnet sted. Dette vil i så fall redusere den skatten som skulle vært betalt til Irland.