Click continue to switch to the English version of our webpage.

Nytt direktiv om forretningshemmeligheter på vei

EU-kommisjonen fremmet 28. november 2013 forslag til nytt direktiv om beskyttelse av forretningshemmeligheter. Forslaget følger opp Kommisjonens strategi for immaterielle rettigheter fra 2011, og er ment å harmonisere medlemslandenes rettstilstand, og skape klarhet om vernet av forretningshemmeligheter.

Den 15. desember 2015 kom representanter fra EU-kommisjonen og Europaparlamentet til enighet om en foreløpig avtale, som vil si at partene har kommet til enighet om hovedpunktene i direktivforslaget.

EU-kommisjonen fremmet 28. november 2013 forslag til nytt direktiv om beskyttelse av forretningshemmeligheter. Forslaget følger opp Kommisjonens strategi for immaterielle rettigheter fra 2011, og er ment å harmonisere medlemslandenes rettstilstand, og skape klarhet om vernet av forretningshemmeligheter.

Den 15. desember 2015 kom representanter fra EU-kommisjonen og Europaparlamentet til enighet om en foreløpig avtale, som vil si at partene har kommet til enighet om hovedpunktene i direktivforslaget.

Forslaget

For å utgjøre forretningshemmeligheter i henhold til direktivforslaget må informasjonen være hemmelig og ikke være allment kjent innenfor den krets som vanligvis har befatning med den aktuelle informasjonen. Informasjonen må også ha en kommersiell verdi som følge av hemmeligholdet. Videre må den som har den rettmessige kontroll over informasjonen ha iverksatt rimelige tiltak for å ivareta hemmeligholdet.

Direktivforslaget beskriver hva som skal utgjøre ulovlig utnyttelse av forretningshemmeligheter, og legger blant annet opp til at det å anskaffe seg forretningshemmeligheter på en måte som strider mot «honest commercial practices» vil anses som rettsstridig (Artikkel 3 (2)). Videre vil enhver bruk av forretningshemmeligheter som er oppnådd urettmessig eller i strid med en konfidensialitetsavtale være ulovlig (Artikkel 3(3)). Direktivforslaget legger også opp til at varer som i betydelig grad drar fordel av den urettmessige utnyttelsen av forretningshemmeligheter kan være urettmessige.

Videre beskriver Direktivforslaget hva som utgjør en lovlig utnyttelse av forretningshemmelighet. Blant annet presiseres det i forslaget at tilgang til informasjon som er fremkommet gjennom selvstendig oppdagelse skal være rettmessig. Det er også verdt å merke seg at det i forslaget åpnes for at såkalt «reverse engineering» hvor forretningshemmeligheten oppdages gjennom studier av et allment tilgjengelig eller lovlig tilegnet produkt ikke skal være rettsstridig, forutsatt at det ikke foreligger andre rettslige begrensninger for eksempel gjennom avtale.

Direktivforslaget inneholder også sanksjonsbestemmelser, bestemmelser om foreldelse av krav og ivaretakelse av konfidensialitet under rettssaker.

Hva skjer videre?

Europaparlamentets justiskomité ga sin tilslutning til avtalen 28. januar i år, og avstemning i Europaparlamentet er forventet i april 2016. Utkastet må også få tilslutning fra Europarådet. Dersom direktivet blir vedtatt og trer i kraft, vil medlemsstatene ha to år på seg til å implementere direktivet nasjonalt.

Hva med Norge?

Dagens norske regelverk (særlig markedsføringsloven §§ 28 og 25) samsvarer i stor grad med de bestemmelser som oppstilles i direktivforslaget. Kriteriene som er lagt til grunn i direktivforslagets definisjon av forretningshemmeligheter samsvarer for eksempel i stor grad med de kriterier som er lagt til grunn i norsk rettspraksis og juridisk teori. Forslaget vil likevel, dersom direktivet blir innlemmet i EØS-avtalen i den nåværende formen, trolig gjøre det nødvendig med endringer i den norske loven, blant annet fordi direktivforslaget er mer detaljert. Videre antas det å måtte gjøres enkelte endringer knyttet til forslagets sanksjonsregler og bestemmelser om foreldelse og bortfall av krav.

Les også